Viktigheten av virkelige og aktuelle prosjekter i PBL
Det vi har fått til av prosjektarbeid har vært en suksessfaktor for Ingeniørfaglig systemtenkning i 2017
Etter 2 år med faget Ingeniørfaglig systemtenkning ble i sommer oppsummert med presentasjon av paper på konferanse i sommer.
Etter å har vært i Colombia å sett hva som har blitt gjort andre steder i verden og noen steder der de har mye mer erfaring med PBL ser jeg at det største fortrinnet vi har på bygg studiet er våre ingeniørerfaringer og at vi har klart på få definere samfunnsrelaterte prosjekter for studentene. Dvs. utfordringer som har stor betydning for samfunnet rundt oss at blir løst og som i tillegg setter byggproblemstillinger inn i en sammenheng. Ellers virket det som at det var det god overenstemmelse mellom erfaringer gjort andre steder i verden rundt spesielt det med ikke topp score på evaluering fra studentene samt mye ønske om konkretisering og tydeliggjøring av leveransene. Siden problembaserte fag bør ha en åpen utgang kan ikke faglærer si så mye her med unntak av hvis man opplever at men beveger seg utenfor oppgaven. Det er opplagt at mye kan gjøres bedre men det er også et viktig poeng i å få studentene til å ta ansvar selv. De må kunne klare å skille mellom retningsinformasjon og absolutt informasjon og trenger trening i å disponere tid og å kunne klare å levere noe etter evne som er godt nok. Alle vet at ikke alle kan alt. Presentasjon holdt i Colombia er gitt under.
Link til presentasjon i Colombia
Det var flere som påpekte at de fikk lavere score fra studentene enn forventet. Det ble diskutert en del rundt det at prosjektene har jobbet med ender ut i ingenting . Ut fra diskusjonen i Colombia er det veldig vanlig for disse fagene med prosjekter som renner ut i sanden og at det skaper misnøye. Fag med tradisjonell undervisning har ikke denne dimensjonen og forventning. Det er derfor der ikke en diskusjon og/eller problemstilling der. Det er derfor kanskje også uvant for utdanningsinstitusjonene å sette krav til seg selv rundt at prosjektene også skal ha et reelt teknisk innhold og som eksterne finner nyttig.
Generelt så er det også uvant for studenter å måtte definere og planlegge eget arbeid. Å jobbe sammen med andre i team der man kan ha forskjellige oppfatninger og motivasjon gjør det enda mer utfordrende – men det gjør det ikke desto mindre relevant i forhold til å forberede studentene til arbeidslivet og det å ta et samfunnsansvar i jo som ligger bben som ingeniør.
Prosjektene skal være definert slik at studentene blir interessant for studentene å sette seg inn i en sammenheng og løse et ingeniørmessig samfunnsoppdrag i et team. Disse prosjektene også ment for at studentene for å få studentene til å reflektere over samfunnsansvaret og ta styringen i en retning som samfunnet er tjent med. I det er viktig med trening i forhold til dialog med omgivelsene og at disse prosjektene er så nært opp mot virkelige prosjekter som mulig. Det er derfor ønskelig med en kunde der ute som etterspør noe fra studentene i disse prosjektene samtidig som det må være underliggende at prosjektene er samfunnsnyttige. Se bakgrunn for faget og danning lenger ned i innlegget.
Første året (2016) ble prosjektene ble alle prosjekter satt opp av meg som foreleser med det ble gjort forsøk på å finne kunder til disse prosjektene. Den gang var det ikke noen sammenheng mellom prosjektene . Studentene fikk engasjere seg i viktige samfunnsspørsmål. Noen syntes faktisk det var så interessant at de ønsker å jobbe videre med temaet de fikk igjennom videre studier. Det har spesielt vært tilfelle for prosjekter innen havbruk.
Det har vært og er ønskelig med innspill og synspunkt på disse temaene fra de som har interesse av det. Det gjelder selvsagt spesielt i perioden januar og februar. Jeg som veileder leter hele tiden etter personer som studentene skal kunne snakke med for å få disse prosjektene med relevante og jeg mener det gjør faget bedre. Dette da det ikke er mulig i prosjektperioden da alt er veldig intenst akkurat da.
For at bruken av studentenes arbeid i forhold til videre utvikling av disse prosjektene ikke skal bli et problem har prosjektrapportene blitt delt i 2. en teknisk rapport som det skal kunne bygges videre på og en prosessrapport som forteller erfaringer fra prosjekt og teamarbeidet som ikke skulle vises til andre enn prosjektet selv. Hva studentene skriver her er også delvis tenkt brukt til forskning på utvikling av små team i relasjon til SPGR og læringsprosessen i faget.
Det har i 2017 kommet fram en problemstillinger rundt offentliggjøring av innholdet i disse rapportene og at de ikke kan brukes fritt uten at det er omforent med studentene. Det kan være at det videre må brukes mer tid på å være enda mer tydelig på hva som gjelder også ovenfor eksterne.
En kort teknisk presentasjon blir holdt i faget der Adresseavisen skrev om sentrumsbyprosjektene i fjor mens blant annet Fosnafolket skrev om flere av prosjektene knyttet til Trondheimsfjorden i år. Det har derfor blitt skrevet noe om prosjektene her som det kan refereres til.
Problemstillingen rundt ekstern interesse av hva vi driver med viser at vi er på riktig vei. Det har likevel skapt noen utfordringer da studenter ikke har vært forberedt på dette. De stiller spørsmålstegn med om deres arbeid er godt nok og ønsker kanskje ikke denne oppmerksomheten rundt eget arbeid.
Å ha prosjekter som ikke er relevante og som blir lagt i en skuff og som ingen skal vite om vanskeliggjør utviklingen av faget. Jeg tror heller ikke at samfunnet er tjent med en slik løsning. Arbeid og ideer som studentene kommer med kan ha en stor verdi. Ved å diskutere å bygge på hva studentene over år er jeg sikker på at resultatet over tid blir bedre og bedre. NTNU vil ha egne virkelige prosjekter på bachelornivå som faktisk er nyttig for de som skal fatte vedtak og gjennomføre disse prosjektene.
Ved å utvikle problemstillingene over tid vil studentene ha et bedre utgangspunkt for et godt læringsutbytte år for år.
Oppsummering 1. år
Det ble brukt en del tid på å konkretisere hva faget måtte inneholde med utgangspunkt i Dannelsesutvalgets konklusjon i forhold til hva samfunnet trenger. Kort oppsummert er det beskrevet i innlegget “Danning ikke bare ut-danning”.
Mer dypgang i hensikt og metode ble gjort 2. år
Videre ble etter diskusjon og samarbeid med Endre Sjøvold på Institutt for industriell økonomi og Erik Jarl Holm skrevet et paper til konferansen i IPSPBL i Bogota, Colombia skrevet et paper som tvang oss til tenke igjennom ytterligere hva vi vil. Paper og informasjon om konferansen finnes under her.
Deltagerbevis Author konferanse IRSPBL, Botata Colombia 3. – 5. juli 2017. Link til ISRPBL 2017 program. (Se Students Learning process I Tørset/Sjøvold/Holm)
– IRSPBL 2017 paper JT ES EJH 090517
