Nettverksbuen var tidlig på 2000-tallet et eget forskningsprosjekt som en del av forskningsprosjektet STÅLMAT. Det har etter det blitt bygd flere slike bruer i Norge og utlandet. Her er ei liste over nettversbuebruer bygd i Norge: Per Tveits orginale bruer: BolstadstraumenHåkkadalsbrua Bru av det ekstreme slaget:Brandangersundet Bruer med buer i stål, tverrbærer i stål og slakkarmet dekke.ÅsnesbruaForra bruaDrivabruaLoftesnesbruaBøkfjordbruaNordbyveien bru Gangbru med alle elementer i stål:Opsund gs-bru Bruer med buer i limtre og dekke i spennarmert betongPrestmyraSteibruaHellefossbruaEinunna bru Gangbru med bruer i stål og dekke i lasersveist stålFrønesbrua Studentoppgaver på NTNUVi planlegger å se på nettverksbuebruas styrker og svakheter i forhold til byggemetoder som alle er forskjellig for disse bruene og oppførsel i ferdigtilstand. Studentene må da se på alt fra samvirke mellom stål og betong til dynamisk oppførsel av nettverksbuen. Hva er det som er så bra med denne brua i forhold til dynamikk? Det må bl.a.  ses på at man unngår trykk i alle staver for alle lasttilfeller. Vindanalyser og er også et aktuelt tema. 5 aktuelle bruer å sammenligne er: 1. 14-3117 Brandangersundbrua med hovedspenn 220 meter 2. Åsnes bru settes på plass (video)Åsnes bru 111 meter (rapport) 3. Bøkfjordbrua med hovedspenn på 120 meter4. Forra bru under bygging med spenn på 75 meterByggemetode Forra bru er spesiellForra bru før den nye buen kom 5. Nettverksbue over Driva, Sunndalsøra under ferdigstillelse (ref. bilder Jomar Tørset). Brandangerbrua hadde store overskridelser på kostnader Bugrinsky bridge ABFugllien_ELSlapgard_FOSlungaard.pdf (ntnu.no) Share This: